Historie 1 - 20

Mohahahahhaa!

-------

*Jessie?s POV*

Jeg og Malin løp inn i skogen, som ikke er så langt fra der parken er. Hahah! Vi kommer så til å vinne, mohahhaah! Neida, jeg er ikke ond. Langt ifra.. Jeg er faktisk veldig snill! Til tider.. Ehheh. Ikke døm meg. Vell jeg og Malin løp lenger og lenger inn i skogen. Detta blir månedens trim-tur assa! «Okei, nå stopper vi!!!» sa Malin annpusten. Hahah! Klarer ho ikke mer? Vi stoppet og satt oss ned. Men jeg har en rar følelse på at noen ser på oss.. Sikkert bare jeg som har blitt paranoia.. «Malin, føler ikke du at noen ser på oss?» mumla jeg og Malin blei stille. «Ehmm.. Johh, men det er sikkert bare vi som har sett for mange skrekk filmer..» sa Malin og smilte. Jeg bare lo litt, og vi fortsatte og snakke. Men jeg har fortsatt den følelsen, hvorfor det? «Jeg er ganske sikker på at jeg ikke er paranoid!» sa jeg til Malin. «Jeg synest det er litt ekkelt..» fortsatte jeg. Og skal jeg fortelle deg det beste? Nå er det mørkt også.. ?topp.. 1-0 til deg verden! Fornøyd, nå kan du trylle fram sola sånn at vi ikke trenger å vere redde.. «Hvem er det?!» ropte jeg. Ikke høyt da, ellers finner Kim oss.. Eller så er vi for langt vekke herfra. Det er ikke braa.. «Kom fram!!» sa jeg bestemt. Men kom det noen fram? Ja, NEI! «okei, det er sikkert bare en svart mann med lang frakk som kommer og tar oss..» sa jeg og roa meg ned.  Og Malin ga meg det blikket, hoho! Santaclaus is comming! Not! « Det hjelper ikke Jessie!» sa Malin og såg stygt på meg. Javell.. Da hjalp jeg ikke til da. Samma det, det roet vertfall meg ned. «Vi bare går lenger inn  i skogen og så setter vi oss der..» mumla jeg og Malin nikka seg enig. Vi har da gått en stund nå.. Plutselig kjenner jeg noen som pirker meg på ryggen. Jeg snudde meg og rett før jeg fikk sett noe såå «WÆÆÆÆÆÆ!» ropet noen i fjeset mitt. Og du kan vell si at jeg sikkert fikk hjerteinnfarkt. Men blei så forbanna at jeg våkna igjen. Hooho, han som kvapp meg. Ohhh, han ligger tynt ann. «Hahah, du skulle sett deg sjølv! Åhh, herreguud!» lo en stk Justin som ligger på bakken. Jeg skulle til å hoppa på han får å gi han juling. Men  før jeg fikk det hørte jeg ett skrik. Jeg snudde meg mot Malin og gidde ho ett irritert blikk. «Ikke tull da Malin!» sa jeg irritert. «Men det var ikke meg!» sa Malin og såg  på meg. «SLIPP MEG!» ropte det noen igjen. Og øynene mine er sikkert like store som basketballer. Og det var Justin`s og Malin sine og. «ÆÆÆ!» hørte jeg. Og vi stod der alle sammen. Like frosne alle 3. Ikke lenge etter kom guttene og. «Hva har skjedd..?» spurte Chaz. «Hvem av dere var det som skreik?» spurte Cody. «Ikke oss..» sa jeg og pekte på meg og Malin. «Men hvem kan det vere da? Vaaar det deg Justin?» spurte Ryan og flirte. «nei, det var ikke noen av oss..» svarte jeg. Og alle sammen blei stille. Og så hørte vi skriket igjen. Og det bare fortsatte helt til det plutselig stoppa.. Hva er det som skjedde? «Ehmm.. skal vi gå og undersøke hva det var?» spurte David oss.. Og vi kan vell si at jeg og Malin stod klint inntil hverandre.. Ikke ekkelt ment,  men siden det er litt ekkelt. Right? «Jeg går med Malin, Justin og Chaz. Og vi tar med Ryan» sa jeg. «Og dere 3 går med hverandre, og det er IKKE lov til å skremme hverandre her..» fortsatte jeg. Alle nikket seg enig. Og vi gjekk hver vår veg. «Okei, jeg og Malin går en veien, og dere går den veien. Så ser vi om vi finner noen. Og alle har ver vår lommelykt.» sa jeg og lenket sammen armen i armen til Malin. Og vi gjekk av sted. «Tror du det er en morder her?» spurte Malin og såg redd på meg. «Jeg vet ikke, men ikke tenk på det..» sa jeg tilbake. Og såg framover.. Plutselig hørte jeg en lyd bak meg, eller oss. Og vi snudde oss fortere enn lynet rundt. Men det var ingenting der.. Ekkelt. Detta her gir meg frysninger! Vi gjekk mot busken, åhh herreguudd! «ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!» ropet jeg og Malin på likt. Og salt tårer begynte og renne nedover kinnene mine. Få fææen så ekkelt. «ÆÆÆÆ! Plis, si detta ikke er virkelig!» ropte jeg.

 



. Jeg tok hendene foran fjeset mitt. Det var Cecilia..  Herreguud. Det var ett helt jævli syn.  Masse sår masse blo, og dype kutt, jeg får lyst til å spy! «Malin, nå kan vi ikke gå fra hverandre!» sa jeg bestemt. For jeg kvapp noe helt jævli! Sorry for banningen men det var ikke ett fint syn.  Tårer rant fortsatt ned fra øynene mine og randt sakte nedover de to kinnene mine. Mens en varm vind slo mot hodene våres, så hårstrå fløy. Jeg hørte skritt. Ohh.. Tenk om han mannen kommer og dreper oss. Tenk om.. Shut the fuck up Jessie! Skrittene kom nermer og frykten steg. Nå var skrittene ikke så langt unna. Men jeg kunne skimte tre personer som løp. Og de løp i full fart.  «Går det bra med dere?!» ropte plutselig tre kjente stemmer. Chaz, Ryan og Justin. Jeg og Malin bare stod der, stive som stokker, av frykt.  Jeg løp mot guttene, og dro med meg Malin. Og presset meg inn i brystet til en av guttene og begynte og hulke høyt.  Jeg klarer ikke skjule at jeg er livredd! For det er jeg! Men det er jo ikke rart da, to jenter finner ett lik, med masse blo. Og jeg tror til og med ett auge var vekke.. Etter en stund, da jeg hadde roet meg ned. Jeg såg opp, og såg inn i to nydelig og brune, kastanje bruen øyne. Det var vist Justin det ja.. Ahaa.. Jeg har aldri lagt merke til det men Justin har ekstremt nydelig øyne. Ikke tull! Jeg gidde han en hard klem. Før jeg gjekk ut av grepet hans. «Se bak buska..» mumla jeg og kunne høre stemmen min skalv. Jeg såg en helt anna retning en mot buska. Få faen altsåå! Guttene bare såg forvirra på oss, før jeg kunne se i sidesynest at de gjekk mot buska. «Åhh, herreguud!» utbrøt Ryan. Og jeg kunne se at Chaz fikk frysninger. Og Justin se trist ned på henne. «Vi blei så redde, tenk om han eller hun som drepte Cecilia kommer og dreper oss da..?» mumla jeg og, jeg kunne godt høre stemmen min skalv enda.  «det skjer sikkert ikke når det er så mange her..» sa Chaz og såg på meg og Malin. Jeg gjekk til Malin og gidde ho en god klem. «Vi ringer politiet imens, og Ryan ringer  brødrene dine Jessie» hørte jeg Chaz si. «okei» sa jeg kort. Jeg er i sjokk. Hvorfor skal jeg ikke vere i sjokk, når eg finner en jente kutta opp, og ser innvollene hennes?  Du ville ikke likt det du heller! Justin kom bort til oss, og klemte oss. Sånn at det blei en gruppeklem. Alle var stille, sa ingenting. «Vil du overnatte hos meg i natt Malin?» spurte jeg Malin, siden foreldrene hennes er bortreist denna måneden. Malin bare nikket. Uten å se opp. Jeg såg bare rett fram. Inn i mørket, bak mange trer. Hvorfor måtte vi gå hit? Hvorfor måtte jeg og Malin finne Cecilia? Jeg kunne kjenne at noen såg på meg. Jeg såg opp og såg at Justin såg på meg. Jeg bare gidde han ett falsk smil og såg ned. Og etter hvert kunne jeg kjenne en arm smuge seg over skuldrene mine. Og jeg kan gjette på at det er Justin sin arm. Og presset meg mot han. Men jeg gadd ikke å bry meg, eller ta vekk armen hans. For det er det minste problemet her. «De kommer snart, de er her om ca 3 min. Alle sammen..» hørte jeg Chaz si. Jeg såg opp på han og han kom mot meg og gidde meg en god klem. Og så lente jeg ned på brystet til Justin igjen. Bare vennegreie. Jeg er trøtt, jeg er redd, jeg er sliten, jeg vil bare hjem og legge meg i den myke sengen min og våkne opp fra detta. Men jeg vet sjølv at detta er virkelighet, at det ikke er en drøm. Detta er i virkelighet.


 


Mer? Synest? Delen er sikkert ikkje så bra.. Men eg er helt ny på å skrive sånt her ;P 

-Jdbmydreamstory♥



 

2 kommentarer

Tonje

25.07.2012 kl.15:07

meer

Vilde

28.07.2012 kl.15:44

meer!

Skriv en ny kommentar

jdbmydreamstory

jdbmydreamstory

12, Høyanger

Hei, jeg er en jente på 12 år, som elsker Justin. Så jeg bestemte meg for å lage denna bloggen! Håper dere liker historie(e) mine <3

Heisann, eg er en av de mange Justin Bieber historiebloggene, håper dere liker historiene mine.. <3

Kategorier

Arkiv

hits