Historie 1 - 19

Mehehe, ingen klarere og vinne over Jessie og Malin.

-------------

Vell vi sitter her inne og kjeder oss vi. Og jeg tror guttene står ute. Så de får vell komme inn. Jeg gjikk opp på verandaen. Og såg utover. «VIL DERE KOMME INN?! Ropte jeg til de. De snudde fort hodene mot meg. «JAA, KAN VI VER SÅ SNILL OG KOMME INN?» ropte Justin tilbake. De er jo litt søte da! «JA, VIST DERE IKKE GJØR NOE MOT MEG OG MALIN» ropte jeg tilbake. «GREIT!» ropte Chaz tilbake. Jeg viste de bare tommel opp. Og gjekk ned. Jeg låste opp ytterdøra og gjekk inn i stua. «De får bare komme inn, jeg får nesten dårlig samvittighet.» sa jeg til malin og holdt en hand for hjerte. Malin bare lo og nikket seg enig. Og jeg lo litt med. Jeg hørte døra gå opp, og alle guttane komme i stua. «Hey, dere!» sa jeg og gjorde en awesome handbevegelse. Kødder ikke! «Hey» svarte Chax og Ryan, og Justin. Cody, Kim og David bare himla med øynene. «Det er noen som er litt sure i dag. Og det er fire gutta som jeg har tulla mye med..» sa jeg og lo. Og Malin og lo litt. Cody bare viste meg fingeren. Og jeg geipa. «Du skal alltid vere den siste som sier eller gjør noe du» sa Kim, og David og Cody nikket seg enig. «jaa.. Rart ?» spurte jeg og smilte til de. De bare nikka på de store hodene demmes. Og jeg satt på TV`en. «kjedelig, kjedelig, for skummel! Sett, lei av den!» mumla jeg for hver kanal som kom opp. «DET SER VI!» ropte jeg og Malin på likt, når Ellen kom opp. Haha, jeg bare elsker humoren hennes! Guttene bare rista oppgitt på hodene sine. Og blei med og se på.

Det blei omsider ferdig. Og vi satt på nyhetene. Og jeg tror alle fikk store øyne, og såg sjokkert på skjermen. «E-er ikke det?. Cecilia?» spurte Ryan. Og vi alle nikket oss enig. Vi måtte bare se alt det andre, for det om Cecilia kom til sist, så vi begynte og småsnakke litt imens. «HYSJ, HYSJ!»ropte Chaz når Cecilia kom på skjermen. Vi hørte det de hadde og si. Det er på slutten nå. Så da må eg høre.
Vist du finner, eller tror du vet hvor Cecilie er, ring *randomnummer* så fort som mulig.

Eg er i sjokk, hvem er det som kan ha kidnappa Cecilie. Eller vi vet jo ikke om ho er kidnappa, eller bare trenger litt tid for seg selv. Men da ville ho sagt det, eller? Tror det. For ho er ikke en sånn jente. «Dere tror vell ikke at ho bare trengte tid for seg selv?» spurte jeg svakt. Og såg på de andre. «Nei, tror ikke det. For ho har jo sagt selv at livet hennes er perfekt til tider. For ho har penger, ekte venner, kjæreste. Så tror at ho ville sagt ifra om ho ville vere litt alene.» sier Malin. Og vi andre nikket oss enig. «også er jo ikke Cecilia en sånn jente!» fortsatte Malin. Vi har nå sittet helt stille uten å si ett pip i 20 minutter. Og jeg begynner og bli gal i hodet mitt. Selfølgelig er jeg bekymret for Cecilia. Men vi alle sammen trenger og tenke på noe annet. «Skal vi ha NSP?» spurte jeg de andre og smilte svakt. «Njeææeeæhh..» mumla Cody. Mens vi andre nikket oss enig. «Okei, vi har NSP» sa jeg fornøyd. «JEG BEGYNNER!» ropte Malin og Ryan på likt. Vi andre bare lo, og ristet på hodene våres. «Jeg begynner.» sa Malin igjen. Og da vant Malin detta og. Mehe. Jenter eiger for tida assa! Er du ikke enig? Joda, tenkte meg det.. Men gutter er vell ikke så verst de heller.. Men jenter eiger! Det burde dere vere enig i, right? Jeg må jo ha ganske mye rett i det jeg sier, når dere er så ofte enig. Eller? «Vi går oss en tur ut da, det er jo fortsatt lyst ute.» mumla jeg , og de andre nikket seg enig. Og med det, spratt jeg og David opp. Og trakket oppi skoa våres. Og vi sprang ut døra. Vi har av og til en sånn greie. Vi er litt rare til tider. Men vi gjor det vell for å få vekk tankene om Cecilia. Jeg er jo veldig lei meg. Tenk på hvordan foreldrene hennes har det da. «Kooommeee daaaaaaa-aa!» ropte jeg utolmodig. David fniste, og jeg hørte de andre mumla noe inne. Mens jeg, jeg bare smilte fornøgd. «Få de store rompene deres i gir da, vi skal ha Bom-gjømsel nede ved parken!» ropte jeg inn. Og det tok ikke lang tid før alle kom løpende ut døra. «siste man til parken skal stå!» ropte jeg og begynnte og løpe mot parken. Jeg løp, men det tok ikke lang tid før Justin, Ryan og Cody hadde løpt forbi meg. WHUUTT! Cody?! Det kan du ikke mene! Jeg satt opp farten litt. Og det tok ikke lang tid før jeg hadde løpt forbi Cody. Jeg skal takke pappa for konkuranse innstinktet. For ellers hadde jeg ikke vert foran Cody nå. Og så løp jeg forbi Ryan. Da er det bare Justin igjen. Jeg løp opp bak han. Tror ikke han merket meg, for han snudde seg ikke eller gidde noen signaler for at han hadde merket meg. Jeg prikket han på den ene skulderen og gjekk på den andre siden av der jeg hadde prikka. Han snudde hodet sitt mot siden. Og jeg løp for forbi han. «Hahaha, sucker!» lo jeg og løp på helt til jeg var i parken. «BOM MEG!» sa jeg og falt sammen på bakken for å få tilbake pusten. Det tok ikke lang tid før en til hadde komt. «Bom meg!» hørte jeg noen si. Jeg snudde meg sånn at jeg låg på ryggen. Det var Justin det ja. «Hahah, jeg klarer til og med å lure deg mens vi løper» lo jeg svakt. «Ha-ha!» lo Justin sarkastisk men det tok ikke langt tid før han og lo. «Poteter er søte» sa jeg helt randomt. Noe som fikk Justin til å le. Og jeg lo svakt med. Se opp på skyene så ser vi hva skyene ligner på..» mumla jeg. Han låg seg helt inntil meg, vet ikke hvorfor. Men gadd ikke si noe på det. 

 
«Du ser det ikke er så mange skyer det, sant?» spurte Justin og lo svakt. Jaja, det var mye latter her. «Samma det, bare se om du ser noe..»mumla jeg og smilte. Han bare lo svakt.. IGJEN! Og såg opp. «Ikke for å ødelegge stemningen eller noe sånt, eller vere litt ekkel.. Men den der skyen ligna på en pikk!» mumla jeg. Noe som fikk Justin til å bryte ut i latter. Og det endte med at vi begge fikk latterkrampe. Haha! Jeg får en til å  le ganske så fort.. Eller hva? «Hvordan tror du Cecilia har det?» spurte jeg, men merka at jeg nesten ikke hadde stemme. Sikkert fordi jeg har ledd så mye. «Jeg vet ikke, men ifra det jeg har hørt.. Så fortjente ho det ikke. Siden alle sier ho er så snill..» mumla Justin. Og vi begge blei snille. Ikke noe klein stillhet. Tror bare vi begge tenkte på det samme. «Ho er egentlig ikke så snill som alle sier..» mumla jeg etter litt. «Høh? Hva da?» spurte Justin og såg ned på meg. «Ho kan vere veldig bitch..» sa jeg. «Men selvfølgelig, ho fortjente ikke å bli kidnappa vist ho blei det!» fortsatte jeg. Justin bare såg alvorlig på meg. Men jeg snudde ikke hodet fra himmelen. Og så blei det en klein stillhet.. «hvor er de andre henn da?» spurte jeg Justin. «Vet ikke..» mumla han og trakk på skuldrene. Jeg tok opp  min nydeligeee iphon og skulle til å ringe Malin men før jeg kom så langt. Ringte Chaz meg. «Hvor er dere hen?a?» spurte jeg Chaz som lo. «Hvilken park er dere i da?» spurte Chaz og jeg kunne høre de andre le. «Den som er litt nede ved vegen ikke så langt fra meg.» sa jeg og smilte. «folkens vi må ned på den andre parken..» hørte jeg Chaz si til de andre. Og så hørte jeg de andre sukke. Det fikk meg til å le svakt. «På vei, see yahh besssttiiiiie!» sa Chaz og dro iii`en på bestie. «See ya beste!» svarte jeg og smilte. Og med det lag jeg på. Og jeg lag meg ned på ryggen igjen, og så blei det stille igjen. «Liker du Chaz?» spurte Justin etter en bitteliten stund med stillhet. Det fikk meg til å bryte ut i latter! «Haha, jeg like chaz?!» spurte jeg. «Okei, sorry.. men vi er bare beste, bestevenner! Han er en av de viktigste personene i mitt liv, sammen med Malin, Ryan, Kim, Mamma, pappa, Cody, David, Henrik, deg og Jason.» sa jeg og smilte. «Er vi en av de viktigste personene i ditt liv?» spurte Justin og smilte. Jeg bøyde meg opp, sånn at jeg bare satt på rompa. «Jaa, dere er jo bestevennene mine dere nå!» sa jeg og smilte. Justin og bøyde seg opp. «Er jeg en bestevenn for deg da?» spurte jeg Justin. «Mhhmm..» sa Justin og smilte stort til meg. Jeg bare lo. Vet ikke hvorfor, men jeg bare føler for å le til tider. «Hvorfor blei Jason så sur ista? Hvorfor sa han at jeg skulle våkse opp?» spurte jeg Justin og såg på han. Det fikk meg på en måte trist.. Vet ikke hvorfor. Men ingen  har sagt til meg at jeg skal våkse opp. For de fleste liker at jeg tuller.. «Han har aggresjonsproblemer. Men han vil bare ikke innrømme det til seg selv, eller noen andre at han har det..» mumla Justin og såg ned på hendene sine. Jeg tok tak i handa hans og klemte den. Han såg opp på meg, og jeg bare smilte svakt til han.



 

                *Justin?s POV*

Jessie tok tak i handa mi og klemte den. Jeg såg opp og ho smilte ett svakt til meg. Jeg skjønner bare hvornda  ho får et til. Bare det smilet lyser litt av dagen min opp. Og når ho er borti meg så får jeg en sånn følelse av ren lykke, men samtidig nervøs.. Hva kan det vere? Kanskje jeg liker henne? Nei, nei det kan jeg umulig gjøre.. Jeg har ikke likt noen eller vert forelsket i noen siden Valerie blei borte. Men jeg vill ikke tenke på det nå. Jeg smilte ett lite smil tilbake. Ho får meg til å føle meg bra! Det at ho bryr seg så mye om alle andre, og setter andre før seg selv i alt. Det er ganske så fantastisk. Alle jenter som er sånn, er alltid helt fantastiske! Det er ikke tull! Hva er det jeg sier?! Hvortid var det Justin McCann begynte og bli så blaut. Nei, nå meg klappe igjen! Det at ho smilte og klemte handen min, det fikk meg i bedre humør. Jeg kjente at noen pirket i meg. Og en englestemme fikk meg tilbake til virkelighetene. Nei, ikke englestemme. Jeg mente Jessie sin stemme. Bare glem at jeg sa englestemme. «Justin, det er like før jeg slår en stein  i hodet på det, sånn at hodet ditt knuser!!» hørte jeg Jessie si, og det fikk meg tilbake til virkelig heten .. Igjen! «Jeg er tilbake.. Men hva mente du med sånn at hodet ditt knuser?» spurte jeg og såg sikkert ut som ett spørsmålstegn. «Haha, siden du blei til stein, skjønnte du den?» lo Jessie. Jeg grubla litt på det. Jeg blei til stein ? Jessie finner en stein og slår den i hodet på meg - og da knuser hodet mitt. Åjja, så klart!!! Jeg begynnte fort og le jeg og. «DER ER DERE, OHH MY FUCKING GAAD JESSIE!» hørte jeg Malin ropte til Jessie. «Jeg har gått med de der guttene, og det er ett under att jeg overlever..» sa malin. «Åhh, Brook er så HOOT!» «Har dere sett kroppen til Malerie? Det var like før jeg fikk BONER!» «Malin du har digg ass!» mimiterte Malin etter guttene som kom, og det fikk meg og Jessie til å bryte ut i latter. Og ikke lenge etter kom det 5 gutta som var nokså røde i skallen. «haha, serr!?» lo jeg mot de. Og de blei bare rødere i kinnene. «Gidd å din det inn da..» mumla David. Jeg bare lo. «Hahah, så du får BONER av..» ropte jessie, men ho avbrøyt seg selv av å bryte ut i latter.. Så søtt! HOLD KJEFT, JUSTIN! (trur det skrives det.. Og vist ikke, ikke døm meg!) «så du for BONER av Malerie, David?!» lo Jessie mot guttene. Og han blei tvillingen til en tomat momentant. Og det fikk bare alle sammen til å le. «Men siste man i bommen må stå!» ropte Jessie. Og alle untatt meg og Jessie løp mot bommen. Og det blei til at Kim måtte stå. «1,2,3,4,5,6.. Jeg teller til 60. 7,8,9..» sa Kim og det tok ikke langt tid før alle løp rundt og gjømte seg. Jessie og Malin løp mot en skog som ikke var langt herfra. Hmm? Tror jeg følger etter jeg! Mohahhah!


 




 Mer? Synest? Får dere til 3 kommentarer, eller er det for mye? :) <3

-Jdbmysreamstory♥

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

jdbmydreamstory

jdbmydreamstory

12, Høyanger

Hei, jeg er en jente på 12 år, som elsker Justin. Så jeg bestemte meg for å lage denna bloggen! Håper dere liker historie(e) mine <3

Heisann, eg er en av de mange Justin Bieber historiebloggene, håper dere liker historiene mine.. <3

Kategorier

Arkiv

hits